Harlest

The Outcast

dnort — Mon, 07 Sep 2009 17:03:50 +0000

The Outcast, Sadie Jones. The Outcast er en britisk 50-talls-roman om Lewis, som etter morens død forandrer seg fra en normal 10-åring til et innesluttet selvskadende ”problembarn”. Det meste går galt for Lewis og familien, der Lewis ender opp som en ”Outcast”. Poenget med denne romanen er imidlertid at det hele er mesterlig skildret. Fra en nesten sukkersøt begynnelse, blir historien bare mørkere og mørkere, ikke bare for Lewis, men for hele karaktergalleriet Jones har plassert Lewis i. Jones har fått gode kritikker for denne debuten, og det er vel fortjent.

De beste blant oss

dnort — Mon, 31 Aug 2009 12:06:55 +0000

De beste blant oss. Av Helene Uri (Gyldendal 2006). Dette er Helene Uris satiriske oppgjør med universitetsmiljøet, en satire som treffer svært godt for de som har vært mer enn en kort tur innom et norsk universitet (som nok er en forutsetning for å ha noe særlig utbytte av denne romanen). Boka er tidvis morsom, men ikke ”ustyrtelig” morsom (slik enkelte anmeldere ville ha det til). Til det er den litt for forutsigbar. Men Uri berører vel bortimot det meste av det som rører seg av særegenheter i disse miljøene, fra ”upassende” forhold mellom studenter og lærere, til forskningsfusk og langvarig faglig fundert uvennskap. Den kanskje beste kommentaren fra Uri er likevel historien om det Humanistiske fakultet, som må hyre et reklamebyrå for å komme fram til fakultetets kjerneverdier. Morsom bok for alle som er eller har tilhørt et universitet i Norge.

The Fountainhead

dnort — Mon, 17 Aug 2009 08:50:12 +0000

The Fountainhead, av Ayn Rand. Dette er Rands presentasjon av Objektivismen, Rands filosofiske prosjekt, som uansett om man er enig i det eller ikke, er et imponerende byggverk. Byggverk er også temaet i The Fountainhead, der Rand bruker arkitektmiljøet i New York, som ramme for fortellingen. Romanen er bygget opp omkring konflikten mellom den indiviuelt orienterte arkitekten, som konstruerer bygg etter eget forgodtbefinnende og arkitektene som tegner bygg massene liker etter historiske fastlagte regler. Tidsmessig befinner vi oss på 30-tallet, og framveksten av modernismen innen arkitekturen. Karakterene til Rand er nokså endimensjonale og litt ekstreme, noe som gjør dem godt egnet til å få fram Rands budskap, men det går på bekostning av realismen. Og etter å ha lest Atlas Shrugged, er karakterene i tillegg svært gjenkjennelige. Det er de sterke individualistiske menn, og den sterke kontrære feministiske kvinnen, som elsker sterke menn, som er gjennomgangsfigurer også i The Fountainhead. Alt i alt er dette en god bok, men unødvendig lang (over700 sider med svært liten skrift) historien tatt i betraktning. Og budskapet får man egentlig ved å lese Atlas Shrugged.

Den femte statsmakt

dnort — Thu, 06 Aug 2009 22:32:59 +0000

Den femte statsmakt. Journalistikkens rolle og metoder i et digitalt, nettbasert mediebilde. Av Per Helge Berrefjord (Fritt og Vilt). Dette er en morsom bok om journalistikk og internett fra 2000. Året er viktig her fordi denne boka er gammel i dette teknologiske landskapet, og budskapet er, om ikke helt dødt, så i alle fall langt over holdbarhetsdato. Boka er morsom fordi den er svulstig og uvanlig sutrete, og det på en nærmest klassisk 70-talls-venstrevridd-måte. Berrefjord, som andre i denne gruppen, har fått det for seg at de kan legge fram udokumenterte påstander i alle retninger, så lenge de bare tar med at de er på lag med Noam Chomsky. Boka er også morsom fordi forfatter Berrefjord går i de samme feller han selv setter opp for sine kolleger, selv om han har mye rett i sine angrep. Den er også morsom fordi det nesten ti år senere er lett å se hvor håpløse Berrefjords pessimistisk spådommer var. Jeg er egentlig ikke sikker på om dette er alvorlig ment. Kødder Berrefjord. Er dette ironi. For hva skal man tro om utsagn som ”er det ikke mer sannsynlig at ett stort flyselskap til enhver til vil kunne tilby lavets pris…..?” Eller hva med Berrefjords utsagn om romanens død; ”I dag er romanen enten talerør for ubegripelige, privatfilosofiske finurligheter – eller det er triviallitteratur”. Boka anbefales for en god latter.

Europeisk islam

dnort — Thu, 06 Aug 2009 22:12:12 +0000

Europeisk Islam – å være muslim i Vesen. Av Tariq Ramadan (Cappelen Damm 2009). Ramadan er kanskje den fremste talsmannen for ”moderne” islam, noe som ikke er det samme som en strippet eller sekularisert versjon. Men han er også omstridd, både blant muslimer og ikke-muslimer. Jeg har likevel betydelig sympati med Ramadans prosjekt. ”Europeisk Islam” er ”opplysningstid” for muslimer på islams premisser, og da er det irrelevant at mange mener Ramadan har andre og ”skjulte” hensikter med sin virksomhet. Målet er enkelt forstått å få muslimene ut i dagslyset som samfunnsengasjerte mennesker i de landene (i Europa) de lever i. Men boka viser jo også, selv om det ikke akkurat er Ramadans målsetning, hvor håpløst det hele ser ut. Islam er ikke en enkel religion å modernisere eller harmonisere med Vestlige verdier. Det hjelper ikke at et av hovedpoengene til Ramadan er at det nettopp er i Vesten at det finnes betingelser for fri religionsutøvelse, i motsetning til hva som er tilfelle i de fleste muslimske land. Boka har to deler. For ikke-muslimer er første del mer av teoretisk (og kulturhistorisk) interesse, men den er kanskje den viktigste for muslimer. Temaet er hvordan muslimer kan leve i Vesten uten å bryte de mange påbudene i Koranen og islamsk tradisjon. Men denne delen gir også oss andre en pekepinn på hva som ligger av problemer i denne religionen. Bare begrepet Islamsk vitenskap, som Ramadan gjennomgående bruker (i denne oversettelsen), indikerer i seg selv hvor langt unna islamske lærde befinner seg. Og når Ramadan må bruke mye av denne delen på å få frem at det ikke er nødvendig å forstå Vesten som ”krigens område”, i motsetning til ”fredens område”, som selvsagt er de muslimsk dominerte statene, sier det litt om utgangspunktet. Dette er riktignok et paradoks Ramadan selv påpeker og benytter retorisk. Del to er mer praktisk orientert, og er en slags oppfølging av konklusjonene i første del, som mer direkte drøfter mange av de konkrete dilemmaene troende muslimer i Vesten opplever. Alt i alt er dette en interessant bok. Den kan være vanskelig å svelge for oss ikke-muslimer, men så er heller ikke islam en særlig trivelig religion.

Confessions of an Economic Hit Man

dnort — Tue, 28 Jul 2009 17:22:44 +0000

Confessions of an Economic Hit Man, av John Perkins. Dette er historien til John Perkins, og livet som det han karakteriserer som “økonomisk leiemorder”, for MAIN, et ingeniørkonsulentselskap som tok oppdrag rundt om kring i verden. Perkins arbeid som leiemorder bestod i å overbevise alt fra statsledere til IMF om de (positive) økonomiske konsekvensene av inverteringer i fattige land, som dermed blir innvilget internasjonale lån, fortrinnsvis fra USA, som de på sikt for problemer med å betale. Dette var i følge Perkins hovedoppgaven til en økonomisk leiemorder. Det ingen grunn til å tro dette faktisk var en sentral føring i USAs utenrikspolitikk i etterkrigstiden. Det er jo knapt mulig å tenke seg noe utenkelig i denne politikken. Problemet med Perkins historie er for min del at han egentlig forteller lite av den. Det meste av boka går med til å kommentere de store økonomiske verdensbegivenhetene, og de litt mindre, men av betydning for de landene han arbeidet i. Men det er ikke noe nytt i disse kommentarene. Helt fra begynnelsen får vi servert betraktninger om hvor galt alt var, betraktninger Perkins mener å ha hatt mens han drev på med sine egen mildt sagt ufine virksomhet, og hvordan han etter egne ord ”selger seg”. Dette er jo en ”confession”, men det oppleves litt påklistret, særlig siden vi får vite lite om hva han faktisk gjorde. Det meste blir bare antydninger. Nei denne boken var ikke noen opptur. Den er riktignok godt skrevet, men med utgangspunkt i hyllesten fra David Korten, som skrev den langt bedre When Corporations Rule the World, blir dette lite spennende og for det meste udokumenterte utlegninger. Les Korten i stedet.

Fast eiendoms rettsforhold

dnort — Tue, 28 Jul 2009 13:08:33 +0000

Fast eiendoms rettsforhold, av Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Wing (Universitetsforlaget 2009). Rask og grei oversikt over det mest grunnleggende innen eiendomsretten. Stoffet er både pedagogisk og enkel å forstå for ikke-jurister. Boka er laget for å gi studenter en oversikt over faget før selve studiet (og en grunn til å velge andre fagfelt, spør du meg).

Extremely Loud & Incredibly Close

dnort — Sun, 26 Jul 2009 19:08:34 +0000

Extremely Loud & Incredibly Close. Av Johathan Safran Foer. Extremely Loud er historien om Oskar, som i ni måneder leter etter en lås i New York. Oskars far omkommer i terroren 9. September, og Oskar sitter igjen med en nøkkel. Jakten på låsen er Oskars måte å ta ut sorgen på, og han tar leseren med på en vandring i New York, til ukjente mennesker, som alle blir en del av Oskars historie. Det er en enkel historie, men likevel så morsom, varm og sart skildret at det er vanskelig å ikke bli revet med. Denne historien gir vanlige dødelige tårer i øynene. Karakteren Oskar på ni år er nemlig helt utrolig bra laget, og kanskje ikke helt realistisk, men hva vet jeg? Boka er også godt egnet for film. Innimellom Oskars historie får vi også besteforeldrenes historie, som også er skildret på en god måte, med helt andre grep, men det er Oskar som bærer denne romanen. I boka finnes både bilder og kreativ typografi, ikke ulik det man finner i bl.a. Zusaks Boktyven. Ikke noe for meg. Men det er helt irrelevant for dette er en fantastisk bok. LES!

Språkreisa

dnort — Sun, 26 Jul 2009 08:18:25 +0000

Språkreisa. Av Sylfest Lomheim. Boka er, som tittelen tilsier, en reise i språket. Hovedsakelig det norske, eller mer korrekt, opphavet til det norske språket. Det er en fascinerende reise fra tidenes morgen (i hvert fall i Norge), og fram til vår tid. Boka er på mange måter en slags norgeshistorie sett i lys av språkutviklingen, og det gjør i seg selv at historien blir svært levende. Boka er full av lettfattelig etymologi, og en kan få inntrykk av at Lomheim er innom alle ordene i dagens språk. Dette var en bok jeg gledet meg til å lese, og den innfridde. Men så er jeg fan av Lomheim i utgangspunktet. Boka er selvsagt godt skrevet og stoffet godt disponert. Ingen overraskelser der. Men jeg tror vel at dette er en bok for alle som er glad i språk, men som ikke har det som fag eller er alt for godt kjent med stoffet på forhånd. Uansett, dette er bra.

Tett inntil dagene

dnort — Mon, 20 Jul 2009 17:26:10 +0000

Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor, av Mustafa Can. Dette er svensk-kurdiske Cans skildring fra morens dødsleie, en skildring som er både varm og godt skrevet. I tillegg til å være en konkret historie om moren (og faren), handler Tett inntil dagene i hovedsak om det å være mellom to kulturer, som nok er aktuelt, men ikke unikt for denne historien. Can gjør også selv et poeng av hvor like egne (og familiens) erfaringer er de som formidles i de svenske ”utvandrerhistoriene”. Første del av boka, fram til morens død, kan bli litt repeterende, men dette er for så vidt Cans grep, der han følger svingningene i morens sykdomsløp de siste månedene. I denne delen fortelles historien i hovedsak gjennom Can eget liv med moren. Mange av disse tilbakeblikkene svært innsiktsfullt skildret. I siste del av boka er det i hovedsak farens historie som fortelles. Dette er på mange måter en ”bedre” historie, men Cans stil er her mer nøktern og forutsigbar. God oversettelse. Boka anbefales.